Matmor har mer eller mindre fått seg ny jobb, og i den forbindelse hender det at hun jobber hjemmefra. Da er hun ganske kjedelig, hun bare sitter i det grå treseters hjemmekontoret og har lappetoppen på fanget store deler av tida. Når hun ikke sitter i telefonen eller lager te, naturligvis.
Jeg syns imidlertid at det kan være litt suspekt at hun blir så opptatt av den lappetoppen – jeg mener, hvordan kan hun overse meg så lenge av gangen? Derfor hender det at jeg må inspisere. Du skal ikke ha andre hunder enn meg, og du skal jobbe når du sitter på kontoret. Så jeg sjekker at hun ikke har andre hunder enn meg inne på lappetoppen (jeg har nemlig hørt hundelyd derfra noen ganger, for lenge siden). Deretter sjekker jeg at hun faktisk jobber. Taktikken min er å late som om jeg ser ut vinduet, men i sideblikket har jeg øynene på henne.
Hundeforbud i sofaen? Ja, jøss. Skjønner ikke hva du snakker om. Dette er jo hjemmekontor, og der gjelder andre regler. Det neste blir vel at jeg må inspisere bortejobbkontoret og se om ikke det er plass til en firbeint inspektør der også!

Huffda! Skjønner deg godt, for de “labbetoppene” stjeler massevis av folks tid. Jeg pleier å dytte ned skjermen noen ganger jeg, eller rett og slett legge meg oppå fanget til mamma, der labbetoppen ligger. Hun må da skjønne at hunder, og ihvertfall JEG, er mye viktigere enn den dumme maskina!
Vi har en deal etterhvert: Hun får være lenge i fred, mot at jeg får kos når jeg først kommer og vil ha det. Funker kjempefint