King er kongen av krøll
Jeg har møtt kongen – kongen av krøll, kanskje? Han heter i alle fall King, og han er en 4 mnd gammel portugisisk vannhund. Han skal bo borti gata hos Regine ei stund, mens folket hans er på en tur han ikke kan være med på. Jeg syns King er snusverdig, men han har ikke lært helt å slappe av, så det hender det blir litt masete når han og jeg er i samme hus. Jeg gjør mitt beste for å overse ham, men det er vanskelig med noen som går på deg hele tida… Det nytter ikke å legge seg og se i en annen retning heller. Men jeg husker hvordan det var å være valp (det er jo leeeengen siden!), så jeg er skrekkelig tålmodig med ham. Matmor roser meg for det.
King sjekker meg ut
Her møtes King og jeg tilfeldig utenfor huset til Regine. Klokka er bare kvart over sju om morgenen, og jeg gjesper nesten kjeven ut av ledd mens jeg går morgentur. Men han lille jypblingen? Han var i full turbo. Jeg må innrømme at selv om han er en trivelig liten sak, blir det lett litt masete så det er greit at han ikke bor i mitt hus. Om morgenen er jeg dog heldigere enn ham – han får bare tisse litt utenfor huset, mens jeg får en halvtimes tur helt for meg selv, sammen med matmor. Det har sine fordeler å være stor!
Trimmer jyplingen litt 
Fra venstre meg, Mia (litt skjult) og King
Da Mia var her i jula, var vi ute og lekte sammen med King en dag, begge to. Vi har et sted borti nabolaget hvor vi tidvis får løpe løse, og der var rikelig plass for tre hunder å herje ganske usjenert rundt. Mia og jeg løp for det meste fra King, men han kom ufortrødent etter dit vi var til enhver tid. Mia har det med å plutselig legge seg ned under leken og skulle gjete på meg, men tror du King gikk etter henne da? Neeeida. Han kom fortsatt etter meg, uansett hvor tilgjengelig Mia var.
Kanskje han har skjønt hvem som EGENTLIG er kongen her i traktene?
