Nesten bare månelys over ukjent sti
En dag for ikke lenge siden var jeg og matmor på jakt etter junkeren. I byen er det nemlig et fjell som heter Junkerfjellet, og da bor det vel en junker der, tenker jeg? Vi fulgte ikke de store veien innover marka, men tok stier ingen av oss kjente fra før. Bakken var dekket av litt snø og månen lyste opp landskapet så det var blått. Men matmor hadde med seg hodelykt også, for hun fikk ei til jul som skulle testes ut. Den funka, for å si det enkelt. Vi tok en sti hit, og en sti dit, ogen sti oppover og en sti bortover og… til slutt hadde vi vært rundt på hele Junkerfjellet. Men noen junker fant vi ikke. Meget mystisk.
Lokal ferdselsåre - Junkerfjellets sinsenkryss? 
Til gjengjeld fant vi spor etter en hel del lokale innbyggere og lokal trafikk. Elg, rev, mus, hare og diverse fugler hadde satt masse spor etter seg, og ikke alle var gamle heller. Et par ganger så vi gule øyne inne blant granene, men de kom aldri så nært at det ble noe action 
Til gjengjeld utforsket jeg den lokale cateringen, og det er i dag et par færre mus på fjellet enn det var før vi la ut på tur. Smågodt skal man unne seg, selv om det er over nyttår og alt!
Jeg håper det blir flere måneskinnsstreifturer i vinter, for dette ga mersmak. Og neste gang skal jeg vurdere å godta at kameraet blir med, ikke bare mobilen. Så får dere se hvordan det virkelig er når det er månelyst i skogen!
Høres ut som en kjempespennende tur Emre, men kanskje litt vel spennende med lysende øyne inne fra buskaset!!! Jeg har faktisk også vært på noen skiturer i det siste, og det er bare såååå herlig
Vi var på beina, begge to – her er det ikke mye skiføre
Men det var en spennende tur, og jeg lar meg ikke skremme av øyne som lyser. Det kan jo være noen som vil hilse på!