Be my valentine!

Åi. Det ble visst litt lang tid uten oppdateringer her, men det skyldes at sekretæren har vært på ville veier. Selv var jeg på to feriekolonier i løpet av ei uke. For en gangs skyld var ikke kolonien hjemme hos meg, og det var litt stas!

Jeg (t.h.) leker med søster Jergul (svart), Sirbma (t.v.) og Sarvves i hundegården til Høvdingen i Heggmoen.

Først var jeg i kennelen hjemme hos Høvdingen i Heggmoen, hvor fruen tok vare på meg og noen til. Jeg sto først ute og var fast på kjetting og med et eget hus tilgjengelig, men så … skjedde det noe som forandra ting. Jeg ålte meg nemlig ut av halsbåndet og gravde meg under en port, og vips var jeg utenfor hundegården mens finnmarksfrua var på jobb! Det var veldig stas og jeg løp mye rundt, selv på veien der det kjørte biler og greier. Dessverre kom en kjip nabo og skulle kose med meg. Jeg sier dessverre, for da jeg kom for å kose, tok hun tak i meg og lempa meg inn i et hundehus som var inni en egen hundegård inni hundegården. Og da klarte jeg ikke å komme meg ut mer 😦 Til gjengjeld fikk jeg heldigvis komme inn i huset da finnmarksfruen (høvdingens kone) kom hjem fra jobb. Men hmph. Trist å gi opp det frie livet så raskt!

Jeg og Nemi koser oss med snørekjøring mot Sørfjorden.

Etter noen dager kom et par damer og henta meg ut – Nemi og matmora tok meg med seg hjem! Etterhvert tok de meg dessuten med på flere turer, blant annet snørekjøringstur til Sørfjorden. Stor stas, og mye slit. Heldigvis fikk jeg god mat da vi kom hjem til dem. Det var veldig fint å være sammen med Nemi igjen! Etter et par-tre dager dro vil Høvdingens trakter igjen og jeg trodde vi skulle på tur. Men da jeg kom ut av bilen, sto jammen matmor der. GJETT om jeg var glad? Både tempo, intensitet og verbal innsats ga sitt tydelige signal… Heldigvis ble det tur med både matmor, Nemi og hennes matmor igjen, og etter turen ble jeg værende hos min matmor.

Endelig er verden i vater igjen.

Read Full Post »

Heggmoen happy trail

Mange nok til å trekke slede - men vi fikk herje og leke istedet! Jeg og Wyclef, Nemi og Nova.

Jeg syns det var litt drøyt da matmor vekket meg ganske tidlig i morges, spesielt siden jeg hadde hørt rykter om at hun hadde fri i dag. Jeg syns også det var litt drøyt at jeg måtte tisse i hagen og ikke fikk morgentur. Og at hun begynte å styre rundt på kjøkkenet med en gang. Men så viste det seg at hun henta sekken og pakka i den, og så var det på med klær og frem med sela mi – vi skulle på tur! Båltur i skogen, viste det seg, med masse folk og hunder. Best av alt? Vi firbeinte fikk løpe løse omtrent hele tida!

Vil jeg ha? Ja! Fikk jeg? Nei. Urettferdig!

Jeg hjalp til med å knekke av kvister og tennfliser til bålet. Men tror du jeg fikk takk for jobben, i form av pølse og pinnebrød? Neeeida. Eller jo. Jeg fikk noen pølser, men de var kalde og ikke grilla. Det var litt av en jobb å tygge dem i seg uten at Nemi eller Nova eller noen av de andre hundene kom og tok biter av dem, men det gikk da på et vis. Heldigvis.

Baileys syns visst at vi andre ble litt overveldende. Men hun kom seg etterhvert!

Baileys syns det ble litt overveldende med mange nye og løse hunder rundt seg, så hun bjeffa ganske mye. Etterhvert kom det seg, uten at tobeintingen måtte roe henne ned. Vi var sju hunder og var knapt i band, noen av oss, det meste av tida. Vi jakta hverandre, lekte med ball, tygde på greiner i furuskogen og koste oss maks. Slitne? Veeeeldig. Men det er bare feiginger som gir seg før de må!

Stukket av? Vi? Neida... Vi bare hilste på noen litt borti løypa! Nemi, jeg og Nova (bak).

Bålplassen vi hadde laget oss lå et lite stykke unna ei populær skiløype. Jeg syns det er et minimum av høflighet at man hilser på dem som kommer forbi – i alle fall hvis de har med seg en border collie! Sammen med søstrene Nemi og Nova tok jeg turen bort for å hilse på noen forbipasserende, men da var matmor ganske snar til å rope meg tilbake. Hmh. Heldigvis var det fortsatt mye moro på leirområdet, og jeg ble ikke satt i bånd. Gode tider!

Nemi og jeg på vei tilbake til bilen

Etterhvert måtte vi dra hjemover igjen. Jeg tok følge med Nemi på sporet gjennom skogen. Sporet er laget av mamma og pappa og de andre hundene i kennelen de bor i, for det er egentlig sledesporet til høvdingen i Heggmoen. Men folk bruker det til skigåing også, og de tobeinte våre gikk på beina og sålen var god. Vi var innom kennelen og hilste på før vi la ut på tur, og det var kjempestas! De har fått en ny fyr der, så vi måtte ønske Marley velkommen.

Etter en dag som dette er det kanskje ikke rart at jeg i kveld fikk matmor til å ta meg med ut, tissa 50 sekunder i hagen (i strekk!) og deretter snudde og løp inn på soverommet. Sliten nå – godt stimulert i både hode og kropp! Og i morge er atter en dag… 😉

Read Full Post »

Høvdingen ftw!

Jeg og Høvdingen før jeg flytta hjemmefra

Vi var ute på moloen, det var søndag formiddag og der var ganske mye folk. Derfor fikk jeg ikke løpe løs. Men hvem er det vi møter nesten helt ytterst? Jo, det er han høye lyse bengelen som førte oss sammen – høvdingen i Heggmoen! Det er han som eier mamma og pappa, og det var i hundegården hans jeg ble født og bodde, frem til jeg flytta til matmor en sen julidag i fjor sommer. Nå var han ute på moloen en tur før han skulle på jobb, og etter å ha hilst lenge og vel på ham, gikk jeg (og matmor) sammen med ham tilbake. KJEMPESTAS!

De prata dessuten om at vi skal dra til ham på besøk, og at jeg skal få prøve å løpe foran sleden en gang. Det tror jeg kan bli spennende, men jeg er ikke sikker. Høvdingen sa at jeg er mye større enn broren min Elmer, som bor hos ham, og søster Jergul for den del. Så kanskje jeg klarer å trekke litt, jeg også? Man er da tross alt husky… Hvis det skjer noe på sledefronten, skal det bli bildebevis. Jeg lover! Men det blir ikke før over nyttår i alle fall. Hvis jeg ikke tyvstarter på Røros i februar 😉

Read Full Post »

Retro – 17 mnd siden

Det var en gang en liten valp. Det er det ikke mer.

Den siste uka har av en eller annen grunn dette bildet hatt en liten rennessanse på fjasboka. Kanskje fordi det viser at jeg en gang var liten og søt? I dag er jeg som kjent stor og barsk, men det har ikke alltid vært slik! På bildet er jeg akkurat to uker gammel, og jeg har ikke åpnet øynene enda. Jeg sov omtrent i halsgropa til matmor mens hun satt i solveggen og nikoste seg med meg. Hun er innmari myk å ligge på!

Den jakken hun hadde på seg, var strikka i tynn ull og hun hadde ei hette som var bretta rundt deler av kroppen min. Det føltes nesten som å ligge litt i en pels. Veldig godt. Jeg bare grynta litt i ren kos mens jeg lå der.

I dag får jeg ikke akkurat plass til å ligge på dette viset. Men det hender da vi koser oss likevel 😉

Read Full Post »

Ja til kolonitid!

Søster Jergul t.v. og bror Elmer t.h. Jergul er oppkalt etter et sjekkpunkt i Finnmarksløpet. Elmer er oppkalt etter ei storrøye i et 'hemmelig' fiskevann på Saltfjellet.

Feriekoloni er utrolig morsomt når matmor er med, det er herved fastslått! Jeg har storkost meg sammen med tre søsken og to voksne hunder. Mamma og pappa har løpt gjennom halve Finnmark og fullført det ‘korte’ (500km!) Finnmarksløpet, mens vi har herja hundegården hjemme. Noen ganger lot sogar matmor meg og søskenene mine løpe løse utenfor hundegården – der er det masse skog og myr og eng, og litt vei. Det var veeeeldig stas å oppleve det sammen.

Jeg jaget søster Amy halve formiddagen, så da Mia dukket opp var det ikke mye energi igjen i meg. Det var nesten flaut.

Men nå har vi dratt hjem igjen. Og det er ikke bare enkelt – jeg er faktisk ganske sliten, fortenk! I formiddag fikk jeg og resten av firerbanden herje lenge og vel og langt utenfor hundegården. Da vi kom hjem, dro vi nesten rett på tur med Mia. Og da var jeg så sliten at jeg nesten ikke gadd leke med henne! Jeg var skikkelig slappfisk og matmor lo av meg innimellom – jeg gadd ikke jage henne, trekke pinne eller noe annet. Det kom seg litt etterhvert, men … jeg er sliten. Jeg er det. Det er derfor jeg nå ligger flat rett ut på gulvet foran bokhylla og ikke har sagt noe på ei stund.

Gorm på fanget, meg på gulvet. Finn (minst) en feil!

Og til motsetning fra de siste kveldene har jeg matmor helt for meg selv. Det er litt stas. I feriekolonien måtte jeg dele henne med lille Gorm som bodde der. Jeg tror han er av rasen ‘tuillhund’, etter hva jeg hørte! Siden han er så liten, hendte det at han fikk ligge i fanget til matmor mens jeg måtte ligge på gulvet. Det gikk greit, men… Det er nå godt å ha henne for seg selv igjen. Selv om jeg ikke ligger i fanget, akkurat.

Jeg er sliten – det tar på å ha noen rundt seg hele tida når man er vant til å være for seg selv innimellom. Men gi meg kvelden og natta, så er jeg fit for fight igjen. Helt sikkert!

Read Full Post »

Verden er i vater igjen

Home, sweet home!

Feriekoloni er morsomt, det skal jeg ikke nekte for. Dager i hundegården og aktiv lek med søsken, kvelder og netter innomhus med Gorm, høvdingen og Finnmarksfrua. Men når alt kommer til alt er det innmari godt å være hjemme igjen.

Jeg har vært på tur i skogen min og løpt løs, jeg har vært rundt på flere av de vante plassene mine og i kveld skal jeg herje med Mia. Jeg fikk gave da matmor kom hjem sogar – nytt leketau. Det gamle hadde mistet frynsene i hver ende, som om noen hadde tygd av alle trådene. Pussig. Det nye tauet er litt større og har maaaange tråder og frynser som dingler utenfor hver knute. Enn så lenge, i alle fall 😉

Og blant alle de 2.000 hundene matmor har sett mens hun var borte, er jeg fortsatt den fineste i verden. What else is new, spør du kanskje? Vel, det er jo greit at hun også vet det, mener jeg.

Verden er i vater igjen.

Read Full Post »